Blåblå regjering + likestilling = ?

Regjeringsskifte er et faktum. Noen av oss har allerede grått en skvett. Men etter utnevnelsen av ministerpostene er vi faktisk bare forbanna.
Likestillingsminister Horne mener foreldre selv skal velge når barna deres lærer om såkalt «annen seksualitet». Kvinner må gå to og to hjem fra byen og generelt passe på hvilke situasjoner man setter seg selv i.

Det som er så fascinerende med barn er at de er ikke født med fordommer -hverken mot andre legninger, opprinnelser, kjønn eller religion. Fordommene kommer som en bitter ettersmak av sosialiseringsprosessen.

Da jeg var 3-4 år hadde mamma en venninne, la oss kalle henne Marit. Marit hadde før vært en homofil mann, la os kalle han Geir. Men nå var Geir blitt Marit.
Da jeg spurte mamma hvorfor Marit ikke ville være Geir fikk jeg til svar: « inni seg følte Geir seg mer som kvinne enn mann.» Og i mitt barnesinn var dette helt okay. Det var den største selvfølgelighet – jeg hadde jo ikke lært ennå at dette var tabu og noe man ikke snakket noe særlig om på det glade Sørlandet.

I stedet for å stille spørsmålet «når skal barn lære om annen seksualitet», burde vi heller spørre oss selv «når skal barn lære fordommene vi har mot hverandre?»

Jenter må gå to og to hjem fra byen, sier vår likestillingsminister. Det er synd Horne tar det for gitt at voldtekter skjer på vei hjem fra byen. Jeg trodde det var allmennkjent at de fleste voldtekter skjer hjemme hos noen offeret allerede kjenner. Og da hjelper det lite at du tok følge med ei venninne hjem, eller benyttet deg av en respektabel drosje eller avstod fra den siste shot’n på byen.

Når vår nye likestillingsminister gir uttrykk for at «jenter må ta sin del av ansvaret» gir hun etter for den allerede etablerte sannheten i patriarkatet – menn har rett og krav på kvinners kropp – og det er opp til oss som kvinner å beskytte oss mot denne faren.
Så lenge denne idéen ligger fast kan vi aldri oppnå et likestilt samfunn.

Vi trenger en likestillingsminister som kjemper mot fordommer, patriarkatet og idégrunnlag som hemmer oss fra reell likestilling mellom kjønn, etnisitet, religion og legning.
Kampen for et likestilt samfunn kjemper vi allerede.
Spørsmålet er om likestillingsminister Horne er klar for kampen?

Kommersialisering av kropp – for magasinets skyld…

«Lose the lads mags» kampanjen i Storbritannia, som krever at Tesco skal slutte å føre magasiner som Nuts i butikkene sine, har virkelig fått sin oppsving.
Industrien bak denne typen magasin har stotret frem ulike argumenter mot kampanjen og fremholdt at de ikke er dem som skal ha skylden – for noe som helst. Faktisk.
Det er jo rett og slett bare sunt helsevett å gi unggutta noe å runke til – dessuten hva er alternativet? Hardcore porno – og hva er da galt med et par silikonsprengte bryster på glanspapir?

Tja, hvor skal man begynne en samtale om «manneblader»..?
For det første, når jeg leser argumenter som «både bladet og kvinnene som stiler opp tjener jo fett på denne typen bilder», skal jeg liksom bli overbevist om at denne typen bildebruk er «bra»?
Om man konsekvent skal måle ting opp mot hva man tjener penger på som samfunn vil jeg påstå at vi allerede har satt foten i synkehullet. I denne typen kampanjer vil jeg anta at lønnsforholdene til de involverte ikke
er hovedfokus.
For det andre, når redaktører til manneblader peker fingeren mot kvinneblader og sier: «De har også halvnakne damer på forsiden – hvorfor går dere ikke etter dem også?» (her er det lov å legge på noen gråtkvalte hulk, eventuelt en
brettet furten underleppe.)
Halvnakne damer i manneblader og halvnakne damer i kvinneblader er to forskjellige ting.
Og nei, jeg er ikke dobbeltmoralsk – hear me out.

Når manneblader plasserer en halvnaken kvinne presset inn i et korsett, subsidiært drapert rundt en motorsykkel med høye hæler og pisk(?), på forsiden finnes det kun følgende formål: vekke det mannlige kjønns lyst.
Med ande ord: fremstille kvinnen som et sexobjekt. Punktum. Hun figurerer ene og alene for mannens seksuelle lyst.
Når kvinneblader benytter halvnakne kvinner på forsiden har det som formål å få sine kjøpere til å tenke «jeg vil være like perfekt som henne – hva kan jeg gjøre for å bli slik?».
Så lenge kvinnen streber etter å bli perfekte (noe vi aldri blir) kan magasinene innkassere. Vi må kjøpe bladet, vi må kjøpe flere produkter og slik går runddansen.
Men, den store forskjellen er: i kvinneblader tjener ikke kvinner kun én
funksjon (selv om en rask gjennomgang av kvinneblader kan få ens liv til å
virke en tanke begrenset). Kvinner kan/skal være opptatt av karriere, barn, mat, politikk, sex, menn og så videre – men så lenge vi ikke føler oss «helt perfekte» tjener bladet likevel penger.
Ser du forskjellen?

Er noen av bladalternativene bra og sunne? Mest sannsynlig ikke.
Burde vi kjempe begge kampene? Ja! Og det gjør vi.
Kampanjen mot retusjert reklame vil, ved gjennomslag, definitivt få følger for kvinneblader som ELLE, Henne og DET NYE. Og det er en start.

Hovedproblemet med manneblader og deres fremstilling av kvinner er som nevnt at kvinner kun blir tildelt EN funksjon – sexobjekt. Hvilken holdning sender dette til de mange unge gutter og eldre menn? Er det rart sexismen lever i beste velgående?
Hvis man blir dullet inn i en verden hvor kvinner kun er der for din personlig tilfredstillelse vil man mest sannsynlig få sjokk når man oppdager at dette faktisk ikke er situasjonen.
Her i Norge har det de senere år ikke vært særlig mye oppmerksomhet rettet mot mannebladene våre. Burde dette endres? Ja.
Bladet Mann har allerede «bidratt» ved å fjerne forsidepikene sine. Gratulerer, nå håper vi dere følger i samme retning med innholdet.

Det er på tide at media tar et oppgjør med bildebruk, salgstriks og kommersialisering av kropp.
Både kvinne- og manneblader gjør sin innsats for å forsterke den forskrudde idéen om ideal kroppen.
Kvinneblader maser om hvem, hva og hvordan vi skal være som kvinner, hva slags menn vi vil ha, hvilke egenskaper vi skal vektlegge når vi velger partner og hvordan vi spriter opp sexlivet vårt i Fifty Shades-stil.
Manneblader forsterker et allerede forstyrret tenningsmønster hos menn og bidrar på ingen måte til å løfte kvinner opp på et intellektuelt nivå.

Og en nasjons likestilling stagnerer allerede på et så banalt nivå som kioskmagasiner.

(Bilde hentet fra facebook, med tillatelse fra opphaver)

Den beste dokumentaren akkurat NÅ

«For me it was an intellectual process, I just saw the logic and the basic fairness of principles. I couldn’t deny them intellectually so I adopted them.»
-Bertrand B. Pogrebin (Letty Cottin Pogrebins ektemann) om endringen av kjønnsroller i hjemmet og fordeling av husarbeid –

Har du 3 timer til overs? Se denne mini-serien!
Og om du tror kampen er over – tro om igjen…………….

http://video.pbs.org/program/makers-women-who-make-america/

Masse kropp – og litt nyheter. Objektivisering i media.

Objektivisering av kropp i media er et stadig økende problem. Til tross for at det finnes mange eksempler hvor mannekroppen er utsatt for dette, er det særlig kvinnekroppen som får gjennomgå.

Bare ta en titt rundt der du bor – reklameplakater med avkledde kvinner i ulike erotiske positurer ”pryder” bybildet. Eller slå opp på en tilfeldig side i et blad på butikken.
Eller gjør det tusenvis av nordmenn gjør hver dag – besøk en nettavis.
Hver eneste dag finner jeg flere eksempler på artikler som blir frontet med et objektiviserende bilde av kropp. Som regel har bildet og innhold liten sammenheng…
Nettavisen er et eldorado av slik bildebruk.
Men de aktørene som skuffer meg mest, og nærmest daglig, med sin bildebruk er uten tvil Dagbladet og VG. Disse avisene har lenge vært de mest leste avisene og når ut til majoriteten av befolkningen. Når de da velger å føre en bildebruk, da særlig på nettversjonen, som bærer preg av klar objektivisering av kropp merker jeg at jeg blir kraftig provosert.

I vinter hadde Dagbladet en artikkel om en mann som hadde misbrukt sin partner og lagt ut bilder av henne på facebook. Denne artikkelen ble presentert med en kvinnerompe dekket av en liten sort blondetruse. Da en leser klaget på denne bildebruken hadde Dagbladets journalist vett nok til å beklage og erstatte bildet med et nøytralt illustrasjonsfoto.
For et par uker siden førte Dagbladet, i samarbeid med kvinnebladet DET NYE, en artikkel om hvilke produkter som ”redder deg i sommer”. Også denne artikkelen ble presentert og frontet på Dagbladets forside (på nett) med en kvinnerompe – dels dekket av en lilla blondtruse (De varierer i hvert fall litt. To poeng liksom.).
Den rompa hadde ingen åpenbar sammenheng med innholdet i artikkelen (det var altså ikke en artikkel som konsentrerte seg om ”rompeprodukter”).
Senest i dag ble jeg møtt av et bilde av en kvinne i bikini med en laptop på fanget. Artikkelen handlet om hvordan du får ”bredbånd der du er i sommer”. At jeg fant denne artikkelen på vg.no var ikke overraskende. Flaks at hun satt i en solstol og hadde en laptop på fanget – det ble jo nesten logisk å benytte bildet…
Og det finnes flere eksempler enn dette – dessverre.

Media bruker bevisst kropp for å markedsføre artiklene de presenterer. Ved å benytte avkledde og seksualiserte bilder av kropp genererer dette flere ”klikk”, ergo artikkelen viser seg å være populær.
For det første er det trist at dagens journalisert ser seg nødt til å benytte slike bilder for å skape oppmerksomhet om artikkelen de har utarbeidet.
For det andre kan man fremholde at denne bildebruken strider mot Markedsføringsloven § 2 som forbyr utnyttelse av et kjønns kropp i forbindelse med markedsføring.
I Forbrukerombudets veiledning til loven fremholdes det at bestemmelsen kan ”ramme spekulativ fokusering på kvinnekroppen og bruk av denne utelukkende som oppmerksomhetsvekker”.
Og er det ikke nettopp dette avisene gjør?

Jeg henvendte meg til en journalist i forbindelse med en artikkel som ble frontet av et objektiviserende bilde, og spurte om ikke det burde finnes et annet type bilde å benytte?
Journalisten var i det minste ærlig og svarte følgende:
”Selv skulle jeg gjerne brukt et annet bilde, men nå er det en gang slik at bilder som dem vi har brukt i denne saken får mer oppmerksomhet, og derfor brukes som illustrasjon.  Vi er en kommersiell bedrift og styrt av hva som får klikk og saker som går bra. Det kan man velge å like og å ikke like, men det er sånn det er.”

Men hvis det da er slik at avisene bevisst benytter dette som markedsføringsstrategi – hvorfor sitter Forbrukerombudet på gjerdet og lar dem fortsette?
Det virker ganske åpenbart at de bevisst bryter loven.
Og selv om det ikke dreier seg om å selge et produkt som for eksempel tannkrem, så er det jo fremdeles et produkt som bevisst blir markedsført ved å benytte (kvinne)kropp som oppmerksomhetsvekker.
Hvorfor er det ikke flere som vier dette fenomenet mer oppmerksomhet?
Dette er et klart eksempel på pornokulturen i dagens samfunn.
Mange av bildene Dagbladet og VG benytter i sine såkalte nyhetsartikler måtte man for noen tiår siden kjøpe seg et Playboy blad for å se.
Hvor gikk vi feil? Og hvor går vi videre?