Barndom uten patriarkatet?

6 Nov

På sosiale medier har det i den senere tid blusset opp en diskusjon om rollemodeller for jenter i barne-tv og underholdningsverden. Denne diskusjonen foregår jevnt over hele året, men får en ekstra oppsving når det nærmer seg jul og julefilmene presenteres.

Det er bygget opp en stor forventning til den nye Flåklypa filmen. Har de fjernet den sexistiske magedansende fuglen? I følge de som allerede har sett filmen – ja, hun er ikke med lenger. Men det er tilsynelatende ingen andre kvinner heller. Eller, for å være korrekt, det figurerer et par kvinnelige roller i filmen, men det har blitt æret med minimalt av replikker.
Selv om jeg ser det som en slags «seier» at barn slipper den sexistiske fuglen, som svinger på hoftene til mannens forlystelse, og hennes «sjef/eier» – den orientalske sjeiken, så hadde det jo likevel vært fint om et var noen kule damer representert.

Hele diskusjonen fikk meg til å tenke tilbake til hvilke rollemodeller jeg selv hadde i min tidlig barndom. Sett i retrospektiv ser jeg det åpenbart var mangel på sterke kvinnelige figurer på tidlig 90-tallet også. Som et naturlig resultat indentifiserte man seg således med mannlige figurer – så langt det var mulig.

Et unntak fra min barndom finnes likevel. Hjemme hadde vi en bunke med Lucky Luke blader og i ett av disse bladene figurerer Calamity Jane.
Calamity Jane ble min store helt; hun red på hest, bar pistol, slåss mot banditter, drakk de mannlige karakterene under bordet og på diverse andre måter sprengte kjønnsrollemønster i både Lucky Luke og et lite hjem på Sørlandet.
Calamity Jane var dama som bekreftet det jeg trodde – damer kan gjøre mye mer enn å lage mat eller stå på en bardisk å synge (noe de ofte gjorde i Lucky Luke)…
I voksen alder har jeg lest om Calamity Jane, som faktisk var en virkelig person, og kommet frem til at hun muligens ikke er den beste rollemodellen – på generelt grunnlag. Men for meg var hun redningen.
Hun lærte meg at vi kunne være brautende og høylytte – ikke bare passive Disney prinsesser som venter på helten.
Hun lærte meg at vi ikke trenger å gjøre eller være slik samfunnet forventer.
Hun var rett og slett awesome.

Bilde

Som frivillig barnløs student skal jeg innrømme at jeg sjeldent har befatning med barnefilmer eller er innom barnebutikker. Men de få gangene dette skjer blir jeg like overrasket over hva som har skjedd – eller ikke skjedd, siden jeg selv var barn. Basert på mine egne observasjoner ser det ut til at de fleste helter eller hovedpersoner i barnefilm stadig er gutter. Leketøysbutikkene er delt mellom rosa og blått, prinsesse og superhelt, jente og gutt – passiv tilskuer til livet og aktiv deltaker som former sin egen historie.

Vi reproduserer kjønnsrollemønster fra 50-tallet og gulper dem over på våre barn. I etterkant fremholder vi biologi som en faktor for hvorfor kvinner heller velger å arbeide deltid eller hvorfor vi som kvinner fremdeles gjør majoriteten av husarbeidet.

Jeg vil ha aktive gutter og jenter med store drømmer for fremtiden. Gutter og jenter som vil skape en bedre verden – en mer inkluderende verden.

Jeg sier JA til en barndom uten patriarkatet!

Blåblå regjering + likestilling = ?

18 Oct

Regjeringsskifte er et faktum. Noen av oss har allerede grått en skvett. Men etter utnevnelsen av ministerpostene er vi faktisk bare forbanna.
Likestillingsminister Horne mener foreldre selv skal velge når barna deres lærer om såkalt «annen seksualitet». Kvinner må gå to og to hjem fra byen og generelt passe på hvilke situasjoner man setter seg selv i.

Det som er så fascinerende med barn er at de er ikke født med fordommer -hverken mot andre legninger, opprinnelser, kjønn eller religion. Fordommene kommer som en bitter ettersmak av sosialiseringsprosessen.

Da jeg var 3-4 år hadde mamma en venninne, la oss kalle henne Marit. Marit hadde før vært en homofil mann, la os kalle han Geir. Men nå var Geir blitt Marit.
Da jeg spurte mamma hvorfor Marit ikke ville være Geir fikk jeg til svar: « inni seg følte Geir seg mer som kvinne enn mann.» Og i mitt barnesinn var dette helt okay. Det var den største selvfølgelighet – jeg hadde jo ikke lært ennå at dette var tabu og noe man ikke snakket noe særlig om på det glade Sørlandet.

I stedet for å stille spørsmålet «når skal barn lære om annen seksualitet», burde vi heller spørre oss selv «når skal barn lære fordommene vi har mot hverandre?»

Jenter må gå to og to hjem fra byen, sier vår likestillingsminister. Det er synd Horne tar det for gitt at voldtekter skjer på vei hjem fra byen. Jeg trodde det var allmennkjent at de fleste voldtekter skjer hjemme hos noen offeret allerede kjenner. Og da hjelper det lite at du tok følge med ei venninne hjem, eller benyttet deg av en respektabel drosje eller avstod fra den siste shot’n på byen.

Når vår nye likestillingsminister gir uttrykk for at «jenter må ta sin del av ansvaret» gir hun etter for den allerede etablerte sannheten i patriarkatet – menn har rett og krav på kvinners kropp – og det er opp til oss som kvinner å beskytte oss mot denne faren.
Så lenge denne idéen ligger fast kan vi aldri oppnå et likestilt samfunn.

Vi trenger en likestillingsminister som kjemper mot fordommer, patriarkatet og idégrunnlag som hemmer oss fra reell likestilling mellom kjønn, etnisitet, religion og legning.
Kampen for et likestilt samfunn kjemper vi allerede.
Spørsmålet er om likestillingsminister Horne er klar for kampen?

Til unge menn på guttetur

30 Aug

En liten kort notis på fredags formiddag til alle unge gutter som drar på guttetur til Amsterdam, Las Vegas eller andre steder i verden.

Det må være herlig å komme seg ut av dette i overkant lovregulerte landet og ut i den fri verden.
Der dere kan nyte et par øl på en strippeklubb i ro og fred for sinte moralister. Og skulle det pulsere i overkant mye under jeansen så kan dere kjøper dere øyeblikkelig tilfredstillelse hos en velvillig kvinne som ikke er fostret opp i den såkalte vaginalstaten.
Men jeg håper likevel dere husker følgende:
Når du trekker deg ut av henne, etter alle dine frustrasjoner har forsvunnet i en tåke av pupper og lår, tenk da på at hun med stor sannsynlighet er et offer for menneskehandel.
Kanskje ble hun lovet et bedre liv for seg og sine barn?
Og når du trekker famlende fram noen sedler fra lomma og rekker dem til henne, vit da at du sannsynligvis har gjort ditt lille kapitalinnskudd i verdens organiserte kriminalitet.
Kanskje nettopp dine penger finansierer noen av verdens våpensmuglere akkurat nå.
Eller kanskje du bare finansierer et ungt barns reise til et såkalt bedre liv i vesten?

 Bilde

Kommersialisering av kropp – for magasinets skyld…

17 Aug

«Lose the lads mags» kampanjen i Storbritannia, som krever at Tesco skal slutte å føre magasiner som Nuts i butikkene sine, har virkelig fått sin oppsving.
Industrien bak denne typen magasin har stotret frem ulike argumenter mot kampanjen og fremholdt at de ikke er dem som skal ha skylden – for noe som helst. Faktisk.
Det er jo rett og slett bare sunt helsevett å gi unggutta noe å runke til – dessuten hva er alternativet? Hardcore porno – og hva er da galt med et par silikonsprengte bryster på glanspapir?
1098084_685905878093509_2029042820_n

Tja, hvor skal man begynne en samtale om «manneblader»..?
For det første, når jeg leser argumenter som «både bladet og kvinnene som stiler opp tjener jo fett på denne typen bilder», skal jeg liksom bli overbevist om at denne typen bildebruk er «bra»?
Om man konsekvent skal måle ting opp mot hva man tjener penger på som samfunn vil jeg påstå at vi allerede har satt foten i synkehullet. I denne typen kampanjer vil jeg anta at lønnsforholdene til de involverte ikke
er hovedfokus.
For det andre, når redaktører til manneblader peker fingeren mot kvinneblader og sier: «De har også halvnakne damer på forsiden – hvorfor går dere ikke etter dem også?» (her er det lov å legge på noen gråtkvalte hulk, eventuelt en
brettet furten underleppe.)
Halvnakne damer i manneblader og halvnakne damer i kvinneblader er to forskjellige ting.
Og nei, jeg er ikke dobbeltmoralsk – hear me out.

Når manneblader plasserer en halvnaken kvinne presset inn i et korsett, subsidiært drapert rundt en motorsykkel med høye hæler og pisk(?), på forsiden finnes det kun følgende formål: vekke det mannlige kjønns lyst.
Med ande ord: fremstille kvinnen som et sexobjekt. Punktum. Hun figurerer ene og alene for mannens seksuelle lyst.
Når kvinneblader benytter halvnakne kvinner på forsiden har det som formål å få sine kjøpere til å tenke «jeg vil være like perfekt som henne – hva kan jeg gjøre for å bli slik?».
Så lenge kvinnen streber etter å bli perfekte (noe vi aldri blir) kan magasinene innkassere. Vi må kjøpe bladet, vi må kjøpe flere produkter og slik går runddansen.
Men, den store forskjellen er: i kvinneblader tjener ikke kvinner kun én
funksjon (selv om en rask gjennomgang av kvinneblader kan få ens liv til å
virke en tanke begrenset). Kvinner kan/skal være opptatt av karriere, barn, mat, politikk, sex, menn og så videre – men så lenge vi ikke føler oss «helt perfekte» tjener bladet likevel penger.
Ser du forskjellen?

Er noen av bladalternativene bra og sunne? Mest sannsynlig ikke.
Burde vi kjempe begge kampene? Ja! Og det gjør vi.
Kampanjen mot retusjert reklame vil, ved gjennomslag, definitivt få følger for kvinneblader som ELLE, Henne og DET NYE. Og det er en start.

Hovedproblemet med manneblader og deres fremstilling av kvinner er som nevnt at kvinner kun blir tildelt EN funksjon – sexobjekt. Hvilken holdning sender dette til de mange unge gutter og eldre menn? Er det rart sexismen lever i beste velgående?
Hvis man blir dullet inn i en verden hvor kvinner kun er der for din personlig tilfredstillelse vil man mest sannsynlig få sjokk når man oppdager at dette faktisk ikke er situasjonen.
Her i Norge har det de senere år ikke vært særlig mye oppmerksomhet rettet mot mannebladene våre. Burde dette endres? Ja.
Bladet Mann har allerede «bidratt» ved å fjerne forsidepikene sine. Gratulerer, nå håper vi dere følger i samme retning med innholdet.

Det er på tide at media tar et oppgjør med bildebruk, salgstriks og kommersialisering av kropp.
Både kvinne- og manneblader gjør sin innsats for å forsterke den forskrudde idéen om ideal kroppen.
Kvinneblader maser om hvem, hva og hvordan vi skal være som kvinner, hva slags menn vi vil ha, hvilke egenskaper vi skal vektlegge når vi velger partner og hvordan vi spriter opp sexlivet vårt i Fifty Shades-stil.
Manneblader forsterker et allerede forstyrret tenningsmønster hos menn og bidrar på ingen måte til å løfte kvinner opp på et intellektuelt nivå.

Og en nasjons likestilling stagnerer allerede på et så banalt nivå som kioskmagasiner.

(Bilde hentet fra facebook, med tillatelse fra opphaver)

Lena Dunhams «Girls» tar pulsen på Generasjon Pornokultur

6 Aug

HBO serien ”Girls” har blitt enormt populær på kort tid og sesong tre er allerede under innspilling.
Da jeg så første episode opplevde jeg å sitte alene i stuen min og være ekstremt flau.
Rett og slett fordi serien til tider er utrolig klein. Noe som i seg selv er litt underlig ettersom den er en av de mest ”virkelighetsnære” seriene produsert i USA i nyere tid.
For dem som ikke er helt oppdatert på ”Girls” så handler serien kort fortalt om fire jenter i 20 årene bosatt i New York, og som forsøker å finne seg til rette i sine egne liv.
Hovedpersonen Hannah drømmer om å bli forfatter, men bruker mest tid på Adam – den underfundige typen hennes som egentlig ikke er ”typen” hennes. Karakteren Adam er etter min mening en av hovedårsakene til at serien er så ukomfortabel – samtidig virkelighetsnær.
Etter to sesonger har det florert med kommentarer på internett vedrørende Adam og hans seksuelle preferanser – er Adam egentlig en overgriper?
Akkurat dét spørsmålet overlater jeg til hver enkelte å vurdere.

Adam er kroneksempelet på hva porno og pornokultur har gjort med tenningsmønsteret til menn i det 21. århundre.
I en av de første sexscenene kaller Adam Hannah for hans ”dirty whore” – gjennom hele seansen. I tillegg legger han tydelig opp til at Hannah skal svare han med: ”I’m your dirty whore” og andre lignende uttrykk.
Han er totalt fraværende når det gjelder Hannahs nytelse og orgasme. Seansene er sjeldent lange, og han er i stor grad mest opptatt med å tilfredsstille sine egne behov.

Bilde


Adams tenningsmønster er som en usminket og bleik versjon av enhver pornofilm. Problemet er bare at hans sexpartner ikke er helt med på notene. Om Hannah faktisk tenner på denne formen for sex forblir forholdsvis usagt. Det som er derimot fremgår klart av scenene er hvor utilpass karakteren Hannah føler seg. Ikke vet hun helt hva hun skal respondere og stotrer frem noen malplasserte ”fuck me hard”.
Lena Dunham, skaperen av ”Girls” og skuespilleren bak karakteren Hannah, har truffet en nerve i Generasjon Pornokultur.
Og hun fremstiller det ærlig, kleint og reelt. Og det er så ekstremt ukomfortabelt å se noen av scenene – samtidig roper jeg ett stille ”halleluja”.
Endelig har noen vist hva som foregår bak Generasjon Pornokulturs soveromsdør.
Og det er to verdener på kræsjkurs.

For alle som ikke er ”groomet” til pornosex kan møtet med denne sexformen både være ukomfortabelt og sjokkerende. Å bli slengt rundt og bli kalt en skitten hore kan umulig være en sunn start på et tilfredsstillende seksualliv (muligens for noen – det finnes jo alltid unntak fra regelen).
Men så lenge seksualundervisningen på grunnskolen står fast på forplantningsstadiet, og ikke har fått med seg utviklingen de siste 50 årene, har vi et problem.
Lærerne viser overheadplansjer, mens barn på vei inn i puberteten googler – og lærer om sex fra ”dirty sluts for you”. Og etter debuten er skuffet over manglende sprutorgasme etter 30 sekunders penetrering.
Unge gutter lærer at når dama på skjermen sier ”nei” så mener hun egentlig ”knull meg hardt” – og når du tar henne med makt så liker hun det.
Og slik rekker pornokulturen ut en hjelpende hånd til voldtektskulturen, og sammen kan de vandre inn i solnedgangen omgitt av lave strafferammer.

Sesong tre av Girls er på vei og jeg krysser fingrene for at Hannah Horvath tar et oppgjør med Generasjon Pornokulturs tenningsmønster.
Uavhengig av utfallet til sesong tre, Lena Dunham har i hvert fall servert oss den hverdagslige skyggesiden av pornokulturen midt i beste sendetid. Hun har, muligens uten å være klar over det selv, åpnet opp for en dialog om pornoens påvirkning.
Og nå er det opp til oss å føre diskusjonen videre.

”Lenge siden du har fått deg en skikkelig pikk, eller?”

28 Jul

Ja, vi har vel alle fått denne slengt etter oss i diskusjoner, både i den ”virkelige” verden og særlig på sosiale medier eller kommentarfelt.
Personlig synes jeg dette er et svært umodent og usmakelig utsagn, og det er heller tvilsomt hva personen som ytrer dette vil oppnå.
Når det er sagt, lurer jeg likevel på hva slags respons de ønsker seg?
Skal man oppgi hvor lenge det er siden man fikk seg pikk i uker, dager eller minutter?
Vil det være misvisende å svare ”i forrige uke”, hvis det er mandag i dag og forrige uke faktisk var i går?
Og hvor lang tid må gå før vi når definisjonen ”lenge”? For noen er to dager for lenge og for andre kan det aldri bli lenge nok mellom hver gang. (vel å merke seg: er du kvinne og vil ha sex hyppig/ofte vil du mest sannsynlig ble merket som ”nymfoman”)
Jeg vil gjerne høre fra den personen som sitter på universell informasjon om når det er blitt lenge siden siste man fikk pikk.
Kanskje de samme personene kunne hjelpe meg å forklare hvorledes man skal definere ”fått deg en skikkelig pikk”.
Skal vi vurdere det ut fra en målestokk per meter eller snakker vi diameter? Så hvis du til stadighet befinner deg i situasjoner hvor du får en av de mindre størrelsene pikk, har du likevel fått deg pikk? Eller hvis du stadig får lange – men tynne pikker, er du innafor da liksom?
Må det være en kontinuerlige jevn tilførsel av pikk eller holder det at man fikk seg pikk i går selv om man ikke hadde fått seg pikk på to måneder før det?
Hvis man er i et fast samboerforhold med en mann som er eier av en penis, men som av ulike årsaker ikke er i stand til å gi deg pikk i den seksuelle betydningen – har du likevel fått deg pikk. Spørsmålet blir med andre ord: er det tilstrekkelig å ha pikk i hus?

For øvrig kan jeg opplyse om at så vidt jeg har forstått av kommentarfelt kan man få for mye pikk – da er man hore, tøs eller billig. Og det er visst veldig negativt.

 

Ukas frustrasjon over menneskeheten

3 Jul

Et kort innlegg om fem ting som har frustrert eller irritert meg den siste uken.:

5.plass – Når foreldre lar barn se reality-sex på TV.
På vei hjem fra sentrum kom tilfeldigvis en av Paradise Hotel deltakerne på trikken. Det i seg selv var ikke frustrerende eller bekymringsverdig. Personen er kun kjent for to ting: drikke seg drita på TV og knulle foran kamera. Kjempe kul dude ass..
Uansett, to gutter kom også på trikken og ble stående bak meg. Øynene deres lyste av beundring da de oppdaget at de var på samme trikk med Herr Paradise-Penis. De begynte å si navnet han halvhøyt, mest sannsynlig i håp om at han skulle vie dem litt oppmerksomhet mellom trikkestoppene. Det skjedde (dessverre) ikke, han var for kul bak solbrillene.
Da guttene bak meg fant ut at de åpenbart måtte krabbe seg av på samme stopp som Herr Paradise-Penis oppdaget jeg til min store overraskelse at disse guttene var 7-8 år. Og mens de forsøkte å balansere seg av trikken med en sparkesykkel var det kun en tanke i hodet mitt – hvorfor i helvete ser disse småtassene på Paradise Hotell?? Og hva slags følger får dette for sosialiseringsprosessen?

4.plass – Når menn synes de har rett til å kommentere utseende mitt.
Før jeg dro på jobb for et par dager siden fant jeg ut at jeg skulle tegne eyelineren litt bredere enn vanlig med inspirasjon av 60-tallet.
Da jeg kom på jobb kommenterte den ene mannlige kollegaen min: Hva i helvete har du gjort med øya? For meg selv tenkte jeg : vi ser jo alle at du har måne og i panikk forsøker å dandere håret rundt, men velger å ikke kommentere det av human decency.
I seg selv så var ikke dette så frustrerende, men jeg begynner å bli rimelig lei det mannlige kjønn, homo eller hetero, som finner det for godt å kommentere hvordan jeg har håret eller sminken, hva jeg har på meg og om jeg har på meg klærne rett.
Så lenge jeg ikke kommenterer hvordan du forsøker å skjule den voksende ølmagen, så kan du godt holde kjeft om jeg skal ha klokken under eller over armen på blusen liksom.  Pretty simple.
I’m a big girl – I can dress myself…

3. plass – Når facebook later som de endrer retningslinjene sine, men egentlig ikke gjør en dritt.
Jeg lurer fremdeles på hvorfor facebook ikke fjerner sider som reklamerer og promoterer porno. Til tross for at de har gått inn for å revurdere retningslinjene.
Det samme gjelder også de sidene som klart og tydelig oppfordrer til vold mot kvinner. Men for facebook er dette kanskje ikke så viktig. Smack that bitch, liksom.
Heller ikke sider som oppfordrer til voldtekt ser ut til å stride i mot retningslinjene.
”Vicky” som stadig vurderer det jeg måtte rapportere på facebook er enten en kjerring med svære skylapper eller en hormonell-overkåt tenåringsgutt.
Selv om jeg har en følelse av at det er det siste alternative, så er poenget i hvert fall at det snart må bli en opprydding i hva slags retningslinjer facebook egentlig vil stille seg bak – men de er kanskje opptatt med å spille beer pong.

2.plass – Når media legger lokk på saker som omhandler kjendiser som grisebanker eller voldtar kvinner.
Ja, vi har alle hørt om dem.
Chris Brown som banker Rihanna, men likevel får sitte på første rad på prisutdelinger.
Jack Nicholson banket en prostituert, men får likevel dele ut Oscarpriser og elge seg innpå Jennifer Lawrence etterpå.
Vi har lignende eksempler på dette i Norge også. Men det snakker vi selvsagt ikke om. I stedet gir vi dem en halvtimes spillerom i beste sendetid på TV – for det er jo mye mer koselig!

1. plass  – Når kvinner blir voldtatt mens de demonstrerer.
Ja, du leste riktig – mens de demonstrerer.
Egyptiske kvinner opplever å bli penetrert av fingre og gjenstander når de demonstrerer mot den sittende presidenten på Tahrir-plassen.
Jeg har faktisk ikke ord for hvor sykt og kvalmt det er at dette faktisk skjer. Og videre lurer jeg på hvor skakkjørte egyptisk menn må være når dette er akseptabelt. Som oftest hører man om voldtekter skjedd i skjul, men her dreier det seg om en hel festival av overgripere.
Neste gang jeg ser noen menn demonstrerer på Eidsvolls plass må jeg kanskje ta med meg en dildo?
Eller vent – jeg tenner faktisk ikke på påtvunget penetrering av det motsatte kjønn…